29.09.2013 ? 21:50

Bare en gutt

"Hvordan kan noe som er så bra, bare ende på verst mulig måte? Noe som kun har vart en så kort stund, men som du føler har vart for alltid. Som ga deg et helt annet syn på livet. Som ga deg håp, og troen på noe igjen. Som løftet deg høyere enn himmelen. Det som fikk deg til å føle deg som den heldigste jenta i universet, og at ingen kunne slå deg i noe som helst. Det som fikk deg til å føle deg som en vinner av det viktigste i livet; kjærligheten. 


Og hvordan kan det gjøre så vondt. "Det er bare en gutt." "Det er flere fisker i havet." Ja, det er helt riktig, men hva hjelper det? Når det kun er han du ser, kun han du tenker på hvert eneste sekund. Når en person får deg til å føle deg som et nytt menneske, som får deg til å føle at verden er ikke så verst alikevel så lenge vi har hverandre, da er det ikke lenger bare en gutt. 


Og når det ikke lenger handler om kun dere to, når det begynner å handle om at man ikke lenger kan stole på de du følte sto nærmest hjertet ditt. Når du må se deg over skulderen hver gang du går ut døra, og kun kan stole på deg selv. Du må tenke over hvert eneste steg du tar, for hvis du tråkker feil faller hele verden sammen. Du blir liggende i en søledam og folk tråkker på deg mens du er nede. Og det er de du åpnet hjertet ditt for. Ingenting føles riktig mer. Du føler at alt du gjør blir feil i andre sine øyne. Man kan ikke bli mer ensom enn det man føler seg i det øyeblikket - og videre fremover. 


Alt du vil er å se han. Kysse han, klemme han. Kjenne måten du ler på når du er med han, fordi ingen har fått deg til å le på samme måte før. Du vil kjenne de samme sommerfuglene i magen som du gjorde hver gang du så han, kjenne beina dine bli til gele hver gang han sier navnet ditt. Men du vet du ikke kan. Latteren blir til en uendelig foss i trynet ditt, sommerfuglene blir til torner som stikker hull i deg, geleen blir til sement, så du ikke lenger klarer å bevege deg. 


Jeg vil bare legge meg under senga i fosterstilling, lukke øynene, og vente til det hele er over. Til jeg ikke lenger føler noe, til jeg kan gå ut døra og kjenne solen i ansiktet igjen, og føle varmen på huden. Kjenne at jeg har gått videre, og at verden også har det. At alt er glemt. Når ingen lenger husker hvordan det var å føle seg forlatt, ensom og tråkka på. Når alle ser på hverandre med et smil uten å si et ord, og vi bare kan leve med håp igjen. 


De sier du ikke fortjener det. De sier at han ikke fortjener deg. Men alt du sitter igjen med er skyldfølelse for at du selv ødela alt. Fordi du ikke er den personen han trodde du var. Når du har gjort alt du kunne for å vise at du aldri noensinne ville knust hjertet hans, fordi han hadde blitt alt for deg. Fordi det alt føles som han er det. Det du ikke vet har man ikke vondt av. Jo, det er absolutt det man har mest vondt av. Når du ikke vet hvorfor, når du ikke vet hva som kunne blitt...."

Kommentarer
afcl

fin blogg:)

29.09.2013 @ 21:57
URL: http://afcl.blogg.no
Marie

Hei!! Først av alt må jeg si at bloggen din er til utrolig stor inspirasjon for meg. Jeg synes helt ærlig at du er en av de vakreste på blogg.no. Jeg blir helt ærlig nesten litt misunnelig fordi jeg skulle ønske dette var min blogg. Hahaha!!! Jeg hadde blogg før, men jeg sluttet å blogge fordi jeg fikk så utrolig kjempe masse stygge kommentarer. Derfor sluttet jeg helt å blogge, men du må ikke slutte, fordi da vinner bare de frekke. Men siden jeg ikke har blogg, tenkte jeg å legge igjen en konkurranse i stedet for blogglenke. Så om du klikker på lenken min så kommer du til en bra konkurranse jeg nettopp ble med i! Kanskje du kan være snill å dele den på bloggen? :-D Det hadde vært veldig gøy om du gjorde. Uansett håper jeg du deltar selv og at du blogger kjempe masse fremover!

03.10.2013 @ 11:05
URL: http://u.to/buKoBA

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Ladda ner en gratisdesign på www.designadinblogg.se/gratisdesign - allt om bloggdesign!
hits