26.09.2013 ? 17:16

Hjertet vant. Jeg tapte

"For deg kunne jeg snudd hele verden på hodet. Du har alt snudd min. Hvor vondt skal det egentlig gjøre å være så hensynsløst forelska i deg? Når det er så smertefullt, må det være kjærlighet. Jeg vet det er kjærlighet.

Du kom brasende inn i livet mitt, akkurat som om det var det mest naturlige for deg å gjøre. Der sto du med det smittende smilet ditt og gjorde beina mine til gele. Øynene dine minner meg om deilige sjokoladehjerter. De har virkelig brent seg langt inn et eller annet sted. Hver gang jeg lukker øynene ser jeg de foran meg. Jeg kan kjenne pusten din mot munnen min, og jeg vil bare lene meg fram å kysse deg. Men du er ikke der. 

Vi er alle mennesker. Mennesker som har ansvaret for vår egen lykke. Jeg har ansvaret for min uansett hvor mange hjerter jeg river ut. Jeg vil ha det jeg fortjener, og jeg skal ha det. Gjør det meg til en dårlig person? Fortjener jeg deg ikke lenger da?

Det gjør så vondt. Og ikke vite, er som å bli terrorisert av alle tankene, all smerten, all kjærligheten. Du har bygd meg opp, tatt meg inn. Men du ødelegger meg. Fullstendig.

 

Er det greit at jeg føler det sånn? Er det sånn det skal føles? Å virkelig føle det her, uten noen sikkerhet, uten noen viten om at du og jeg er i morgen, det gjør meg gal.

Uansett hvor hardt jeg prøver og hvor hardt jeg vet at jeg ikke har noe godt av at du gjør det her, så lar jeg deg gjøre det. Jeg lar meg falle lenger og lenger inn i kjærlighetens helvete.

Jeg spør meg selv hele tiden hva jeg kan gjøre bedre? Hva jeg må gjøre for å få deg til å elske meg. Hva som må til for at du skal åpne ditt hjerte kun for meg, å la meg fylle det med alt du noensinne har ønsket deg. Jeg vet jeg kan, jeg har det i meg.


Jeg kan kjenne regndråper treffe trynet mitt. De blander seg med tårene mine men jeg kan fortsatt kjenne saltsmaken på tunga. Godt og endelig ha en sans som funker igjen. Smaken av mine egne tårer.

Jeg har ventet lenge på disse regndråpene. Ventet på å føle meg levende igjen. Jeg vet ikke lenger om det er gledestårer eller tårer fordi jeg har det så inderlig vondt. Men det har ikke lenger noe betydning. Følelsen av å i det hele tatt føle noe er nok? I alle fall for nå.

De sier at hjemmet er der hjertet ditt er. Hjertet mitt er hos deg. Der er jeg hjemme. Men det var ikke nok. Ikke for deg. Jeg ble kastet ut av mitt eget hjem. Hjemløs.

Det er tomt. Jeg kan ikke føle noen ting. Jeg kjenner ikke smaken av tårene mine lenger, fordi de er ikke lenger der de heller.


Håpet er alt jeg har igjen. En ting du ikke får ta fra meg. Fordi jeg fortjener det. Jeg fortjener faktisk det aller beste. Hodet foran hjertet. Hjertet vant denne gangen. Hvorfor ga hodet opp? Kunne det ikke kjempet litt mer for meg. Var det en forsvarsmekanisme som ender med en ond latter og setningen hva var det jeg sa?

Hodet skal ikke få den muligheten. Håpet er i hjertet. Hjertet er hos deg. Der jeg føler meg hjemme."

 

- Stine

 

 

 

 

Kommentarer

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Ladda ner en gratisdesign på www.designadinblogg.se/gratisdesign - allt om bloggdesign!
hits